I 2015 definerte FN 17 bærekraftsmål som dekker tre dimensjoner: økonomi, det sosiale og det økologiske. Av disse fokuserer bærekraftsmål 14 og 15 på å bevare arter under vann og på land, nr. 6 på rent vann og nr. 13 på å stanse klimaendringene (FN-sambandet, 2022). I 2016 laget to forskere den såkalte «bryllupskakemodellen» for å vise hvordan bærekraftmålene henger sammen. I modellen utgjør de fire ovennevnte målene grunnlaget for samfunn og økonomi. Her altså betraktes tiltak for naturmiljøet som en førsteprioritet for bærekraftig utvikling. Denne forståelsen av «bærekraft» tar høyde for at ikke-menneskelige arter har egenverdi og krav på solidaritet fra oss mennesker. Dermed kan vi si at bruken av bærekraftbegrepet i dag er mer økosentrisk enn den opprinnelige definisjonen. Dette ordet er avledet av det greske «oikos» som betyr «hus» eller «hjem», og som i denne sammenhengen står for det miljøet alle arter bor i.
