Den danske litteraturforskeren Peter Stein Larsen skiller mellom tre hovedmåter å forstå naturen på: «det halve», «intet» og «det hele».
Det halve: Til hverdags tenker vi sannsynligvis oftest på naturen som et motstykke til menneskelig kultur; de to tingene utgjør hver sin «halvdel» av verden. Fra et bærekraftperspektiv trekkes denne todelingen gjerne fram som en grunn til at vi mennesker blir fremmedgjort overfor det naturlige, og at vi har mindre forståelse og omsorg for det ikke-menneskelige. Denne argumentasjonen tar utgangspunkt i at mennesker står på den ene siden og naturen på den andre, og at naturen er noe vi mennesker skal bli kjent med og forvalte.
Intet: Hvor vi skal sette grensen mellom menneske og natur, er likevel ikke åpenbart. I for eksempel samisk kultur er det vanlig å omtale naturen som en person med en sjel, som vi mennesker må samhandle med. Begrepet «natur» er med andre ord kulturelt skapt, og dermed er det ikke noen selvfølge at vi skal bruke det i det hele tatt.
Naturen som det hele: Men av samme grunn kan man også tenke på naturen som «det hele»: Vi kan ikke stå utenfor naturen fordi vi mennesker, og alt vi omgir oss med, dypest sett er natur. Dette synet kommer til uttrykk i mye nyere litteratur.
